Alle bøker fem kroner. Kronikk i Stavanger Aftenblad

Alle bøker fem kroner
Norsk bokbransje utsettes for et digitalt jordskjelv. 21 av topp 100 e-bok titler på Amazon koster i dag fem kroner. Den norske bokbransjen trenger umiddelbart radikal innovasjon.

AV: Elisabeth Øvstebø, Engage//Innovate, Og Christian Rangen, BI/Engange//Innovate

KOMMENTAR: I April forfattet vi blogginnlegget All books, 99 cents – Alle bøker 5 kr. Vi fullførte det ikke. Istedet tok vi den setningen med oss inn i forelesninger og strategidiskusjoner. De fleste vi møtte lo, ristet på hodet og sa noe i retning av “nei, hva skal da bransjen leve av?”

Vel, det spørsmålet bør bransjen snarest begynne å finne et svar på.

I mai i år kunne Amazon.com for første gang i historien fortelle at det i USA ble solgt flere e-bøker enn papirbøker. Men 5 kroner? Nei, det blir vel lenge til. Not so. For fjorten dager siden skrev The Economist (10. – 16. september) at 21 av topp 100 Kindle e-bøkene på Amazon.com koster 99 cents, eller 5,50 kroner. Det er verdt å gjenta: Allerede i dag koster 21prosent av topp 100 e-bøkene på Amazon kun 5 kroner. Dette faktum vil tvinge frem behovet for radikalt nye prismodeller i bransjen.

Bransjen må slutte å tro at de selger bøker.


Siden Napster så dagens lys i 1999 har film og musikk vært utsatt for et digitalt jordskjelv. Det samme er nå i ferd med å skje med bøker. Etter hvert som utbredelsen av tilstrekkelig gode digitale bok-løsninger som Kindle, Nook og iPad øker, vil bøker følge samme vei. Med dagens overflod av nettbrett vil denne veksten skje eksponensielt.

18. september stengte Borders sine dører for siste gang. Med 1249 butikker, var Borders blant verdens største bokhandlerkjeder. I dag er butikkene borte og selskapet konkurs. Det som lenge var et flaggskip innen bokbransjen, med utsalg i USA, England, Asia og Midt-Østen, er borte. Paradokset til Borders er at de i 2001 satte bort sin nettbokhandel til – nettopp – Amazon. Ledelsen i Borders anså ikke salg av bøker via Internett for å være et tilstrekkelig strategisk satsningområde.

Norge ligger noen år bak utviklingen i det amerikanske markedet. Innen få år vil fremtidens digitale virkelighet være her. Det kan skje ved at norske lesere kjøper sine digitale bøker fra utenlandske kilder, mens bransjen desperat prøver å blokkere tilgang til innholdet. (Denne blokkeringsstrategien benyttes på Apples norske iTunes butikk). Eller, det vil skje ved at den norske bokbransjen ikke bare tilpasser seg, men aktivt tar grep for å skape sin egen fremtid.

Dette føyer seg inn i et mønster vi som arbeider med innovasjonsfaget har sett mange ganger før. Det går under navnet “Disruptiv innovasjon”. Kodak var verdens største fotografiselskap, men ble forbigått av den digitale revolusjonen, ledet av blant andre Canon. Paradokset er at Kodak oppfant teknologien til det digitale kamera i 1973. De låste den inn i en safe. De var for redd for utfallet.

Vi kan spekulere i føIgende: I 2015 vil 90 prosent av den norske befolkning ha tilgang på en e-bokleser. Hva gjør den norske bokbransjen da? “Digitaliseringsrapporten” fra 2008 skulle være bransjens svar på digital omstilling. Det er spennende å lese den i dag og se hvor mye man faktisk visste om utviklingen allerede for tre år siden. Men rapporten har tre mangler. For det første er den ikke radikal nok. Den foreslår 30 prosent prisreduksjon på e-bøker. Med dagens utvikling beveger vi oss mot 30 – 95 prosent. Rapporten har heller ikke klart å beskrive det hurtige salget av e-boklesere. For det tredje har for lite skjedd siden 2008. Når det gjelder innovasjon, så har bransjen i Norge stått til stryk.

Fremtiden krever modig innovasjon. Den krever en evne til å se utfordringer og løsninger med andre øyne. Den krever nye perspektiver, idealer og metoder. Når Indiske Ratan Tata, i 2003, bad sineiIngeniører designe, bygge og selge en bil – lønnsomt – for under en ilakh (100 000 indiske rupei), eller under 12 000 norske kroner, kunne alle hans ansatte fortelle ham at det var umulig.

Under lanseringen fem år senere skrev Time Magazine: “Nano er en av tidenes viktigste biler, fra 1908 til i dag”. I dag er Tatas Nanobil, tiltross for utfordringer i produksjon, blitt en kjempesuksess, og den har lagt grunnlaget for en serie av Tata-biler i ultralavkost- segmentet. Tata fant løsningen da han gikk utenfor den eksisterende organisasjonen og ansatte unge talenter som aldri tidligere hadde bygget bil. Deres nye perspektiver og mentale modeller kom opp med forslag, materiell og teknologi som gjorde Tata Nano mulig.

Det samme må skje i bokbransjen. Det vil trolig være morgendagens talenter, ledere, innovatører og revolusjonære som skaper fremtidens løsninger. Ikke dagens styreformenn, administrerende direktører og forfattere. Dessverre.

Amazon baner vei – men hvor er resten? Amazon – som vi anser for å være et av verdens mest innovative selskap – dominerer i dag utviklingen av morgendagens bokbransje. Da Amazon først åpnet sine digitale dører i 1995, solgte selskapet bøker. Siden har denne innovasjonsfabrikken utvidet produktkategorier, blitt blant verdens største supermarked og største softwareselskap. I dag jobber selskapet på spreng for å redefinere morgendagens bokbransje. Forfattere kan publisere sine bøker direkte gjennom Amazon.com. Forfattere kan velge mellom å utgi boken som e-bok eller print-on-demand. Design hjelper Amazon deg med. Hvem trenger et forlag? Samtidig jobber selskapet med å integrere sann-tids sosiale medier i den digitale bokopplevelsen. På denne måten kan lesere verden over, via sosiale medier, kommunisere med andre lesere som er på samme avsnitt i boken og samtidig ha direkte kommunikasjon med forfatteren av boken.

Skal norsk bokbransje ha en sentral rolle i fremtiden, kreves radikal innovasjon. Den første erkjennelsen må være at dagens struktur ikke kan beskyttes. Den skal endres. Proaktivt. Bransjen må slutte å tro at de selger bøker. Aktørene må begynne å tenke opplevelser, tjenester, innovasjon, i tillegg til dagens produkter.

I en overgangsfase vil papirbøker og e-bøker fortsette å leve side ved side. Det har alle spådd. Problemet er bare at denne utviklingen går så mye raskere enn noen hadde forestilt seg. Veien mot 5 kroner blir bare kortere. For norsk bokbransje er det ingen utvei. “Innovate or die”, har aldri vært sannere.

Kronikken ble publisert i Stavanger Aftenblad 4. oktober 2011.

P194

</div

You can read the entire piece here.

Blog update:

The Economist has a nice update on the evolving competitive field of e-books.

Interesting (now) historic perspective on e-books….

Alle bøker fem kroner. Kronikk i Stavanger Aftenblad

One thought on “Alle bøker fem kroner. Kronikk i Stavanger Aftenblad

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s